Vurdering, måling og veiing

I forlengelsen av det desidert mest omdiskuterte innlegget blog.thomasrost.no så langt har hatt, Snør osv. med hele 5 kommentarer pr. idag, og med trackback fra kjell, er jeg nødt til å drodle videre på tanken om Vurdering For Læring. For noen er det kanskje ikke hverken nødvendig eller ønskelig å dvele noe særlig ved dette, for meg derimot er ikke livet alltid like enkelt. Spørsmålet jeg endte opp med, var om ett instrument som er i stand til å måle fart, puls, forbrenning av kalorier, stigning i terreng (og sikkert enda mer) på noen måte kan finne sin rettmessige plass i en undervisningssituasjon i Kroppsøvingsfaget?

Spørsmålet handler selvfølgelig om hvordan er ser på VFL, om all vurdering og måling, uansett form og formål, er vurdering for læring, eller om det er noe som virker mot? Kjell’s konsise svar er selvfølgelig preget av ladningen som lå i formuleringen «brutal måling og veiing», samtidig som det vektlegges at vurdering er essensielt for å «finne ut hvor skoen trykker». På den ene siden er jeg langt på vei enig i at en ikke må være redd for å gi feedback, hverken til elever eller andre. Samtidig er det ikke nødvendigvis all vurdering som fører til læring, eller?

Og er det egentlig sånn at vurdering av elevene i KRØ skal knytte seg til f.eks. endring i O2-opptak, eller pers på 60 metern? Er det noe mål at elevene skal forbedre sine prestasjoner igjennom skoleløpet, på samme måte som de helst skal være i stand til å lese lengre tekster, med stadig skiftende lesestrategier? Det planen ihvertfall sier (under 10. trinn), som kan brukes i en argumentasjon for et klassesett med 405ere, er:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet

Så om vi snakker om noe mer enn å sette opp en tabell i et regneark…

  • Håvard Tjørhom, tidligere mastergradsstudent ved NIH og nå fast deltager på alpinlandslaget, kan sikkert fortelle om ett par sider ved bruk av digitale verktøy som har vært særdeles effektive for blandt annet Lund Svindal. [Les: videoanalyse]

    Fotballens verden er vel heller ikke heeeelt ukjent med bruk av video?

    Når det gjelder klassesett av en pulsklokke…får du for mye penger når din lærerhverdag etterhvert tar til, så er jeg sikker på at det er plenty med skoler rundt om i landet som hadde blitt veldig glad for en donasjon.

  • Torger Åge, du er ikke tapt bak en stol:) Og for en stund skal jeg la den kjepphesten ligge; det er som du poengterer sikkert en hel masse fornuftigere ting en kan investere i i skolehverdagen. Man kjøper ofte heller ikke datamaskiner i hopetall for elevenes fremgang, så hvorfor en dyr ekstradings? Men tenk så moro det kunne ha blitt!? Uansett. Du som jobber på barnetrinnet; hva legger du i Vurdering for Læring? Sånn helt generelt?

  • Vel…det kommer jo selvsagt ann på faget, men for å ta norsk, matematikk, engelsk og tema (samfunnsfag, naturfag, historie).

    Der har en prøve på det de har jobbet med i løpet av den siste uka. Frem til nå har den prøven vært på fredager, men etter vinterferien nå, planlegger vi å ha den på torsdag. Fredagen blir således satt av til å rette det man har fått feil i en rettebok.

    Håper på den måten å få til litt mer læring. Det er vel enda slik, læringsteoretisk uavhengig, at man lærer best av egne feil? ;)

    Prøvene elevene har er delt inn i fire hovednivåer. «Ingen», «lav», «middels» og «høy» måloppnåelse. Alle nivåene, bortsett fra ingen (av naturlige årsaker), er deretter delt inn i tre for slik å kunne skille litt mer spesifikt. For elevene sin del har ikke denne siste inndelingen noe å si annet enn rent motivasjonsmessig.

    Ellers må jeg si at jeg er glad jeg slipper alle bekymringer rundt det å skulle sette en karakter. Man kan kanskje si at det ikke er så langt unna med det opplegget vi har, men jeg velger å mene at det IKKE er karaktersetting. ;)

  • Men vi som skal jobbe i Osloskolen Thomas. Dette må vi bare forholde oss til. Og selv om jeg ikke er enig med alt høyrebyrådet driver med i skolepolitikken, så kan man ikke komme fra at det gir resultater.
    Jeg gleder meg til å komme i gang med vurdering for læring. Prøvde ut skriftlig vurdering i praksis så vidt det var, og det setter krav til læreren som gjør at man får en mer rettferdig vurdering fordi man tvinges til å sette konkrete mål på hva som skal oppnås. Og er målet nådd, så er målet nådd. Uansett om man heter Ronny eller Christian Frederich. Systemet men VFL oppdrar oss lærere også. Og det er vel et av de områdene lærere får mest pepper. At vurderingen av elever er vilkårlig.

    Og til 405(?)bruken. Er det ikke et kjempeverktøy for å vurdere fremgang i eigentrening?

  • @Torger Åge: Prinsippet du er i ferd med å innføre der, med en endring av synet på ukesprøven fra å være en ren slutttest, til å inngå i læringsløpet, det er for meg essensen av Vurdering for Læring (her jeg idag står sånn passe praksisfjernt). Godt Tenkt.

    @Kjell: Er ingen tvil om dette må vi forholde oss til, og jeg som du gleder meg til det. At ett veldig viktig argument for både skriftlig og muntlig vurdering nede på barnetrinnet er at det virker strukturerende for læreren er jeg helt enig med deg i. Great minds, osv.)

  • Pingback: Prøvehøsten « Kjellsplass()