Er Wikipedia + skolen = sant?

Elevene svermer til nettleksikonet Wikipedia. Som konsekvens må trolig lærebøkene skifte format

heter det i Rye, Austvik og Ryes kronikk i Dagbladet i dag1. Trekløveret har fått mye godt med seg, som at vi like gjerne kan «unngå de prinsippielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket». Samtidig er det ikke helt godt å skjønne hvor kronikkforfatterne vil hen når de avslutter med at

I møte med morgendagens utfordringer fortjener verken den gamle læreboka eller Wikipedia kunnskapshegemoni

Mener de at kunnskapshegemoniet må tilhøre den nye læreboka?

Om det er så at elevene alt for sjelden søker dypere i stoffet etter å ha lest seg opp på wikipedia, er det kanskje noe med deres kompetanse til kritisk lesning? Kanskje noe med deres forhold til oppslagsverket som noe som er hamret i stein?

Selv lærer jeg fortsatt å skrive ved å lese, og min lesing drar veksel på det jeg skriver. Og jeg kan fortsatt huske hvor overrasket jeg var første gang jeg redigerte en artikkel på Wikipedia, vel vitende om at medstudenter godt kunne finne på å ta det jeg skrev for god fisk.

Om vi er enige om at Wikipedia er kommet for å bli, og at elever, studenter og andre kunnskapshungrige kommer til å forholde seg til det i uoverskuelig fremtid, kan det hende at flere tidligere bør møte Wikipedia og wiki-teknologi og forholde seg til det kritisk som et verktøy til kunnskapsdeling og -bygging? Jeg tror det, og jeg har bittelitt empiri på at det kan funke. Sammen med tre medstudenter på HiO hadde jeg våren 2009 gleden av å bruke wiki i RLE-undervising i en 6. klasse2. Det kokte!

Jeg er på ingen måte noen ekspert på forhold, men jeg sitter med en følelse av at sameksistens ofte medfører en utvikling hos begge parter. I så måte holder det neppe at lærebøkene skifter format. Mer sannsynlig er det vel at skolen må skifte format?

Guttorm også har oppdaget det: er du misfornøyd med innholdet, står du i Wikipedia fritt til å forbedre artikkelen. Just do it.

  1. og på Universitetet i Agders sider, sjekk finpoke til «nett-tullingene» []
  2. rapporten vår, In Wiki Veritas,  finnes under tekster []
  • Siden du spør så pent har jeg tenkt litt ekstra gjennom dette de siste dagene. Jeg tror fremtida er noe av det vanskeligste å spå om, og hvilke læremidler vi bruker kommer til å være veldig avhengig av hvilke fysiske verktøy vi får tilgang til.
    Men vi får konsentrere oss om det vi vet nå, og da er nok slike prosjekter som vi gjennomførte med wiki som presentasjonsverktøy av klassens samlede kunnskap noe av det lureste vi kan gjøre. Når de selv ser at de kan redigere, bli redigert og til og med spør om hjelp til å forbedre artikler, så ser de hva som ligger i verktøyet og hvor mye det er til å stole på.

    Fikk lyst til å prøve igjen jeg altså.

  • Interessant problemstilling du og artiklene tar opp. Som medialærer ser jeg at medias bruk av wikipedia, twitter og blogger som kilder, raskt skaper konsensus om at denne type kildebruk er greit. Selv om vi bruker mye til på kildekritikk i undervisningen vår, hjelper dette svært lite. Store Norske Leksikon (www.snl.no) har en omfattende side men satser også på bidrag fra brukere slik som wikipedia. http://www.caplex.no har blitt noe som minner om et lommeleksikon og går ikke særlig i dybden. Dette er ikke sterke konkurrenter.
    Jeg opplever at elever ofte velger enkleste utvei og dette blir som oftest wikipedia. At læreboka skal bli en reell konkurrent avhenger i stor grad av: 1) Lærerens krav til kildebruk (bruk tvang) og 2)Forlagenes profilering og digitalisering av lærebøkene. Å nå opp til det wikipedia er i dag mener jeg er umulig.
    Digitale offentlige kunnskapsbanker i Norge har vi mange av allerede men da støtten og utviklingen har blitt offer for byråkratiet er disse sidene dårlig vedlikeholdt.
    Mye av løsningen på dette er som du sier at skolen må skifte format. Men hvordan skal vi kunne kvalitetssikre elevenes undersøkelser når vi ofte ikke sitter med fasiten og kanskje de samme gale kildene?

    A bit of a quandary …..spør du meg.

  • thomas

    Kyrre, du setter’n dit som bare en med praktisk erfaring kan gjøre. Er selv for reinspikka teoretiker å regne i ditt selskap, og derfor bærer dette preg av å være hypotetisk, men: er det ikke i noen grad jakten på fasit som gjør det vanskelig? Mitt poeng (tror jeg, og jeg moderer med alle mulige typer forbehold og kontekstavhengighet) er at det oftest ikke er én sannhet man jakter på, og den kan finnes i et oppslagsverk eller en lærebok. Det man jakter på er kompetanse til å vurdere flere narrativer/diskurser opp mot hverandre, belyse dem, påpeke likheter og avvik og velge det beste/foretrukne/mest sannsynlige? De eksamensformene jeg ofte møtte på HiO kan fungere som en parallell; 6 timer skoleeksamen i pugget lærdom er noe helt annet enn f.eks det wiki-prosjektet jeg nevner i posten over; utført over lang tid, i felleskap, og med lærere som var like spent på utfallet som vi var. Jeg veit selvfølgelig alt for lite om hvor mye dere skaper i mediafaget på ditt nivå, men det hender vel at elevene kommer opp med noe rått ikke engang du forutså. Da kan læreboka gå hjem å vogge, og elevene dine har antagelig virkelig lært noe som er arbeidslivet nyttig. Eller?

    • thomas

      Men så leser jeg denne og lurer på om min ‘relative tilnærming’ er årsaken til at taktikken hvor det ‘å så tvil om et saksforhold er nok’ funker.