En ”soldat” begår altså ikke ”mord”. Den skyldfølelsen og de skruplene – og ikke minst den anger – soldaten måtte ha pådradd seg under eller etter krigshandlinger, er ikke normative; det er ikke noe han eller hun bør ha, men er uttrykk for ”psykiske reaksjonsdannelser”, eller ”posttraumatisk stress syndrom”. Dette er et eksempel på hvilken fundamental betydning etiske klassifikasjoner – ofte direkte og ureflektert – har for vår perseptuelle følsomhet og forståelse.

Fra Grusomt, men nødvendig på Minerva. 

Fikk meg til å tenke på Tim Hetheringtons fantastiske fotografier av soldater i Afghanistan. Og om hvordan “alt er relativt”.