thomas røst stenerud
ujevnheter

iPhone by flickr.com/podsix

Jeg var derfor overrasket da jeg plukket opp telefonen, som lå med baksiden opp, og snudde den mot meg. Etter overraskelsen ble jeg bare matt.

***

Mannen i kassa på humac var ikke fremmed for situasjonen. Han hadde en bunke med A4-ark liggende ved siden av kassa. Hvert ark var en utskrift av et googlemap med et punkt midt på, en vei å gå: Veien til Dr. iPod

Dr. iPod byttet skjerm i løpet av noen få timer. Det kosta 1500,-. Både glass og lcd var skadet. Det er mye penger, men ikke mer enn at det bare er å gjøre.
Så nært er forholdet mellom mann og maskin i vår tid:)

Så er første dagen av #webforum2010 (eller webforum som det naturlig nok blir hetende hos mange) over. Meningene er delte om det faglige nivået, men alle er enige om at det sålangt har vært hyggelig. Selv, som blåøyd og uerfaren, syns jeg det har vært riktig spennende.

Vi er midt i webstrategiarbeidet på jobb om dagen. Min rolle¹ er dels som pedagog og representant for noen av flere interne stemmer, dels om “en som er på twitter”. Organisasjonens autodidakte web2.o’er. Ikke for det. Deler av utdanningen min er rettet mot pedagogisk bruk av ikt.

Først og fremst syns jeg dagens foredrag har vært relevante her jeg er nå, samtidig som jeg har blitt utfordret på enkelte ‘darlings’. Du veit, de som alle er tjent med at du selv avliver asap.

Ole Petter Nyhaug uttalte og bekreftet et par ting jeg har hatt føling på: 1) unge liker samme innhold som voksne 2) delingskultur gjør at facebook passerer google som trafikkleverandør til de kommersielle mediene² 3) nettet er med gps og geotagging i ferd med å bli hyperlokalt³ 4) og med facebook og rss-feeds svært “personlig”.

På spørsmål fra salen “hvordan tekst vil de unge lese?” satte trendforskeren prikken over i’en i et norsklærerhjerte; “Video er bedre tekst.” Sammensatte tekster trumfer, altså.

Deretter gikk det slag-i-slag: Norads Eivind Lund viste, både i form og innhold, hvor viktig den menneskelige faktoren er i nettarbeid⁴, Linda Strand Jacobsen leverte på oppgaven “Hvordan få Farmand-prisen”⁵ og nevnte Oddgeir Garnes argumenterte, både gjennom nåsituasjon og fremtidsvyer, for koblingen internett+håndholdt.

At Jens Pikenes, med bakgrunn fra det lysskye foretaget Penthouse Playboys, ledet festmiddag og prisutdeling løfttet på ingen måte det faglige nivået, men virket i desto større grad til at webforum dag 1 alt i alt ble en minneverdig greie.

Jeg er blid. Er det, sett i lys av at det finnes de som syns det var faglig fattig, bevis på min ignorans? Jeg tipper det, og har helt glemt hvilke darlings jeg skulle avlive før morgendagen.

1. som jeg oppfatter det [↩]
2. med fare for at jeg har misforstått [↩]
3. noe googles Oddgeir Garnes bekreftet rett etterpå [↩]
4. og hvordan du får gjennomslag for dine vurderinger i organisasjonslivet [↩]
5. useful/credible/efficient [↩]

I dag, i storstua til Gyldendal, kunne en se og høre tidligere visepresident, valg- og Nobels fredsprisvinner Al Gore snakke om den nye boka si “Our Choice”.

Sånn for moro skyld, med en gammel iPod og en Belkin-mikrofon, gjorde jeg et opptak. Om det er interessant, er det kanskje best å laste ned fila før lytting¹.

Dessverre er ikke iPhone 3g særlig dugandes som kamera.

Update:
Gore nevnte såvidt siste ukes kritikk av IPCC-rapporten(e). Cicero har gått grundig igjennom kritikken, og feilene rapporten inneholder. Det er dessverre ingen grunn til å avblåse klimakrisen.

1. mac: ctrl+klikk, win:høyreklikk [↩]

Idag¹ gikk musikkleverandørsamarbeidet til telenor og platekompaniet wimp ‘live’, dvs. det er ikke nødvendig å få invitasjon for å delta på moroa.

Wimp har vært tilgjengelig for beta-testere en god stund, noen anmeldelser har vært å finne både her og der.

Wimp ligner på mange måter på spotify, som etterhvert har funnet en plass på manges datamaskiner. Forskjellen er at Wimp foreløbig ikke finnes i reklamefinansiert versjon. Den sikter seg med andre ord inn mot de samme brukerne som Spotify Premium. Wimp bygger på Adobe Air, hvilket vel betyr at de bare behøver å bygge en programvare, men som bruker er det uvesentlig.

Jeg har hatt Spotify en stund, men selv om jeg liker tjenesten², gidder jeg ikke å bli Premium-bruker. Til det har jeg fortsatt for mye god musikk i iTunes-kartoteket. Jeg trenger egentlig ikke ‘alt’ som er å finne på Spotify, samtidig som det er en del ting jeg trenger jeg ikke finner der. Med tanke på at jeg sjelden kjøper mer enn to album i måneden, høres premium ut som dårlig butikk. iStore, og en gang i mellom Tiger, dekker behovet. Så kan det absolutt diskuteres om jeg er noen ‘digital native’. Uansett.

Da jeg ble oppmerksom på wimps nye tilværelse, var det naturlig å sjekke ut hva de norske storaktørene på musikk og telekom hadde klart å koke ihop. Førsteinntrykket er ‘helt ok’. Alt funker, selv om jeg syns det fortsatt ser litt beta ut. Hvordan er det med musikk-tilfanget?

Jeg bestemte meg for å teste ut et lite knippe (for meg) relevante artister. Ting last.fm kan fortelle meg at jeg hører på en gang i blant.

Oppfølgerplata fra Yeasayer, Odd Blood var å finne hos begge tjenestene, mens de herlige dronerne i Fuck Buttons glimret med sitt fravær. Ken Stringfellow var representert med albumet “Touched” på Wimp, mens bare et spor fra en samleplate av noe slag hadde funnet veien til Spotify. Mikroskopisk ledelse til Wimp. She & Him, som gledelig nok snart kommer til Oslo var godt inne hos begge, mens godgammel musikk fra Amphetamine Reptile Records egne Hammerhead bare var å finne hos spotify. Til gjengjeld med veldig god dekning i diskografien (Vortex + Duh)…

Konklusjon: Wimp er slettes ikke uinteressant, men insentivet for å dra seg over i en ny musikktjeneste er ikke der. Ikke musikkutvalget, heller. Ikke enda. Spotify er en knepen vinner av duellen.

***

Samtidig er det litt skummelt å kjenne på hvor godt grep Apple med sine lekre produkter og lock leader-salgsteknikk har om forbrukerballene mine.

1. eller heromkring [↩]
2. selv om jeg frykter ryktene som sier at musikere ikke får nåla i veggen for spillinga [↩]

Det er en tanke som streifer mange iPhone-eiere før eller siden. For noen er det politisk¹, for andre dukker tanken opp når ett problem ikke finner sin løsning i iStore, mens løsningen finnes for “the jailbroken”. I og med at det gikk en stund fra Apple slapp iPhone i USA før vi lovlig kunne kjøpe den her til lands, antar jeg det er relativt mange med gode jailbreak-erfaringer i Norge. Jeg vet ikke.

Selv hadde jeg tålmodighet til å vente på norsk release, men ikke til å vente på 3Gs. Min 3G/8GB er så langt erfaringsrammen. Det som nesten fikk meg til å vente på 3Gs var video. iPhone er som kjent en elendig kamerafon, men litt bevegelse er alltid moro…

Stor var derfor gleden da jeg skjønte at det fantes en video-app for eldre modeller. Jeg hadde faktisk gjort alt klart for en jailbreak itråd med denne bruksanvisning , men lot meg i siste øyeblikk stoppe av iVideoCamera, som for 6kr bringer video til alle iPhone-modeller pre 3Gs. Forberedelsene, inklusive litt tweesearch² var tydeligvis nok til at ett søk på jailbreaking, sendte en stakkar min vei (fig. 1)

fig. 1

Ok. Så lot jeg det være. For en stund.

Helt til jeg i løpet av noen få dager, på ferie i Frankrike, avviste to-tre anrop fra +4755601723 og omtrent like mange fra +4773102100. Telefonterror.no bekreftet at det var like greit. Da nok ett anrop til kontakten nå merket ‘telefonsalg, etc’³, fattet jeg en beslutning: om ikke iBlacklist eller et tilsvarende verktøy er å finne i Apples butikkhyller når jeg kommer tilbake, vil jeg også bryte lenken.

I så fall skriver jeg om det her.

Også er jeg veldig åpen for innspill på en norsk erstatning for ‘jailbreak’, fortrinnsvis et ord som funker både som verb og som substantiv. Som i “to jailbreak/ a jailbreak”.

1. et begrep som i denne sammenhengen skal favne alskens idéer om frihet, motkultur, open source, antikapitalisme osv. [↩]
2. nyord for research via twitter??? [↩]
3. en kan legge ganske mange nummer til en kontakt… [↩]

Vi¹ er sånn midveis i en 4 ukers fransk rundsreise. Før en sånn reise er man naturlig nok litt spent på hvordan ting skal gå, og ikke minst opptatt av hva en skal pakke. Når på året og hvor en reiser påvirker selvfølgelig valgene, men det er noen ting jeg aldri vil reise uten;

• reisetrille med rygg til å legge ned
• sovepose, f.eks Ajungilak Knøtt, som funker i trilla på kalde reisedager like god som i reisesenga. P.g.a. flerbruk passer vi litt ekstra på hvor mye møkk som trekkes nedi på dagtid…
• reiseseng. Vi fant først Little Life Arc-2 Travel Cot, men endte opp med en tilsvarende Nomad Kids Travel Cot vi fant på Finn. Tar litt ekstra gulvplass, men funker som en trygg hule å trekke seg tilbake til uansett hvor vi er.  ”Jeg vi’ ligge i telten min!”. Vi forer bunn med lokale funn; sofaputer, en ekstra dyne eller noe.
• min “gamle” iPod med ett godt utvalg barneklassikere; Et knippe Egner-låter, noe på lokalspråket og noe fra pappas oppvekst. Noe fra vår norske samtid hadde kanskje gjort seg? Koss Portapro passer små barnehoder like godt som voksne, og kan også brukes til å se film på…
• en godt brukt iBook G3. I ivrige øyeblikk har knert knekt dvd-skuffen, klina granateplesaft under tastaturet og gjort ett fullverdig forsøk på å bøye strømtilførselen. It just keeps on going! Laban og Labolina, Albert Åberg og Barbapapa holder NRKSuper-abstinensene på avstand. For pappas skyld er også Skype² installert;)

Så er det bare å finne seg en hest å gi en gulrot, eller en bekk å ‘plopse’ stein i, så er dagen komplett. Malesaker  finner en nesten overalt…

1. sambo, knert på 2 og 1/3 og jeg [↩]
2. siste versjon for g3: Skype_2.6.0.151 [↩]

Eidsvoll; attenfjorten. Jeg er født i nittenåtti. At vi i ni år har gjort unntak fordi “tjueen”, “tjuesju” eller “tjueni” rett og slett ikke sier noe om fire sifre, forhindrer meg ikke å ønske tjueti velkommen. Godt nytt, alle!

Dette hevder ihvertfall kjeden ting i sin lille og hendige julekatalog. Påstanden er ikke mer kontroversiell enn at den får meg til å lure på hva civix/tjomlid tenker om den. Jeg er vel selv sånn midt på treet ambivalent til jula, men syns i det store det er en koselig tid med mye rom for å “do good onto others”, gjerne med en liten gave, men først og fremst med omtanke. Jeg er ikke så flink til det ellers, så med jula på dørstokken får jeg et puff i riktig retning.

Det er når jeg blar om i ting’s lille publikasjon, at jeg må revurdere mitt standpunkt.

For hvis du kjøper en fin ting til noen du er glad i, er sjansen stor for at omtanken returneres neste år. Sannsynligvis i form av en minst like fin ting. Ja, på mange måter er julegaver en investering i egen fremtidig lykke.

Jeg har kanskje ikke våknet helt, for jeg tenker noe i retning av at ‘joa, om jeg er snill, er sikkert folk snille tilbake, omtanke avler vel omtanke osv…’ Tekstforfatteren til ting trekker meg raskt ut av dvalen:

Gir du for eksempel en gul badeand til tante Gerd, er du kanskje så heldig å få en dobørste fra Vipp av henne neste jul. Og hvis julegaven til moren din er en Tivoliradio, gjengjelder hun nok gavmildheten med en Nespressomaskin året etter.

Aha. En slags ekspansiv investeringmodell med tanke på kapitaløkning og inntjening. Og om noen skulle ha gått glipp av poenget:

Det du sår under juletreet, høster du under juletreet

Kjære ting: Med tanke på måten dere så grundig pisser på jula mi, er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg lurer på hvordan jeg kan gjengjelde tjenesten. Jeg har kjøpt meg en sixpack med Imsdal jeg drikker mens jeg tenker på det.

When he addressed the Muslim world from Cairo this spring, his State Department translated the text into 13 languages and hired bike-messengers to hand-deliver recordings to African radio stations.

Sasha Issenberg on Barack Obama’s ability to make America’s international reputation an issue¹

1. in Monocle, issue 28, vol. 03, p.044 [↩]

Valgkampen er over, resultatet er relativt klart; Det Norske Folk har gitt den sittende rødgrønne koalisjonen forlenget handlingsrom. Og det er jo mer enn greit nok.

Det er bare så synd at Det Norske Folk bare er representert ved mindre enn 75% av de stemmeberettigede. Det er litt flaut. Det er ett demokratisk problem. Uten sammenligning forøvrig kan det få en til å tenke på Gil Scott Heron’s “B-Movie” fra 1981-albumet “Reflections” hvor åpninga lyder omtrent sånn:

Well, the first thing I want to say is: Mandate my ass!

Men, hey! Gratulerer med valget, folkens!

Og Siv: Nå er det på tide å la de som faktisk vant valget selv få lov til å bestemme hvem som skal sitte hvor. M’kay?

Oppdatert:  Ifølge kilder som hakonh og nrk.no er deltagelsen nå over 75%.