Nei, det er ikke et demokratisk problem om bedriften din lager retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.

Det truer yttringsfriheten om bedrifter slipper unna med å gi ansatte som omtaler egen arbeidsplass i mindre positive ordelag sparken. Det er klart det skal være rom for å si ganske mye rart om egen arbeidsplass og leder, så sant det er innenfor vanlig lovgiving for krenkelser og injurier. Hvorvidt arbeidstakere bør bevege seg opp mot den grensegangen, det er en annen diskusjon.

Selv om xxxxx mennesker i Norge har en konto på Twitter og enda fler har en på Facebook er ikke alle digitale literater. Analfabetisme, i form av manglende kunnskap om hva som er et lukket rom¹ og hva som er et semioffentlig² eller offentlig rom³ er fortsatt utbredt, også i typiske kunnskapsbedrifter. For mange vil et sett med retningslinjer kunne fungere som et godt verktøy for bevistgjøring og refleksjon om hva sosiale medier er og hvordan de fungerer. Sånn sett vil en slik veiledning fungere motsatt, i det folks kunnskapsløshet kan sies å være et demokratisk problem⁴.

Bedrifter som utvikler retningslinjer av typen “ansatte skal ikke nevne arbeidsplassen i sosiale medier” skyter selvsagt seg selv i foten like mye som skoler som blokker Facebook i brannmur. Å gå derfra til å si at bedrifters veiledning i sosiale medier er et demokratisk problem er like fordummende som det er en overdramatisering.

Det er ingen, bedrifter, ansatte eller meningsdannere, tjent med.

1. en DM, en chat
2. fb-veggen
3. timeline, åpen fb-konto
4. og sosiale medier kan hevdes å være demokratifremmende

Photo: Balmain Hair/Flickr

Både Chrome og Firefox er kanskje lysår foran Safari når det kommer til extensions, disse små tilleggene som gjør nettlesern litt mer tilpasset ditt bruk og behov, men Safari kommer seg, og ikke minst kommer de med noen virelig gode. Tre jeg må installere straks jeg setter meg ned ved en mac jeg vet jeg skal sitte ved en stund er Linkthing, Sessions og ClicktoFlash

Linkthing: Gir kontroll over hvor lenker og tabs åpner seg. Jeg liker best å ha flere tabs i ett vindu, og syns det er fint om nye sider legger seg ved siden av “the mothership”. Det ivaretar kontekst og system om en f.eks. driver med mange slags saksområder parallelt. Et bonus er mulighet til å sende ting lenker til Instapaper fra kontekstmenyen…

Med så mange ting som skjer på en gang, er det klart det er surt å gå tom for batteri, eller gud forby en Safarikrasj eller enda verre, en systemkrasj. De er sjeldne, men de skjer. Da er det digg å vite at Sessions tar vare på historikken, sørger for at det er enkelt og greit å finne igjen den ganske interessante tingen du leste her om dagen, men som du glemte hvem stod bak…

ClicktoFlash trenger ikke lange beskrivelsen; det er et filter som fjerner all Flash som kjører i nettleservinduet. Det fjerner endel støy og reklamebannere. Så er det selvsagt de gangene hvor en faktisk har behov for den infoen som ligger i Flash. Da er det bare å klikke i det blanke feltet, så er Flashfila igang. Særlig kjekt og nødvendig på fantastiske Flashting som denne oversikten over demokratibevegelsen(e) i Nord-Afrika fra The Guardian

Og der finnes selvfølgelig mange fler i Apple’s extensionsgalleri, som du også finner som punkt 2 på “Safarimenyen” øverst til venstre.

Hvilke tillegg (uavhengig av nettleser) er du avhengig av?

Elevene svermer til nettleksikonet Wikipedia. Som konsekvens må trolig lærebøkene skifte format

heter det i Rye, Austvik og Ryes kronikk i Dagbladet i dag¹. Trekløveret har fått mye godt med seg, som at vi like gjerne kan “unngå de prinsippielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket”. Samtidig er det ikke helt godt å skjønne hvor kronikkforfatterne vil hen når de avslutter med at

I møte med morgendagens utfordringer fortjener verken den gamle læreboka eller Wikipedia kunnskapshegemoni

Mener de at kunnskapshegemoniet må tilhøre den nye læreboka?

Om det er så at elevene alt for sjelden søker dypere i stoffet etter å ha lest seg opp på wikipedia, er det kanskje noe med deres kompetanse til kritisk lesning? Kanskje noe med deres forhold til oppslagsverket som noe som er hamret i stein?

Selv lærer jeg fortsatt å skrive ved å lese, og min lesing drar veksel på det jeg skriver. Og jeg kan fortsatt huske hvor overrasket jeg var første gang jeg redigerte en artikkel på Wikipedia, vel vitende om at medstudenter godt kunne finne på å ta det jeg skrev for god fisk.

Om vi er enige om at Wikipedia er kommet for å bli, og at elever, studenter og andre kunnskapshungrige kommer til å forholde seg til det i uoverskuelig fremtid, kan det hende at flere tidligere bør møte Wikipedia og wiki-teknologi og forholde seg til det kritisk som et verktøy til kunnskapsdeling og -bygging? Jeg tror det, og jeg har bittelitt empiri på at det kan funke. Sammen med tre medstudenter på HiO hadde jeg våren 2009 gleden av å bruke wiki i RLE-undervising i en 6. klasse². Det kokte!

Jeg er på ingen måte noen ekspert på forhold, men jeg sitter med en følelse av at sameksistens ofte medfører en utvikling hos begge parter. I så måte holder det neppe at lærebøkene skifter format. Mer sannsynlig er det vel at skolen må skifte format?

Guttorm også har oppdaget det: er du misfornøyd med innholdet, står du i Wikipedia fritt til å forbedre artikkelen. Just do it.

1. og på Universitetet i Agders sider, sjekk finpoke til “nett-tullingene”
2. rapporten vår, In Wiki Veritas,  finnes under tekster

AppStore...

Sommeren er (nesten) over, og tida er moden for å oppgradere hjelpemiddelsentralene rundt omkring det ganske land. Plosiv har skrevet sin ode til Google Reader, og Astrid har tatt for seg et bredt spenn av apper som kanskje kan komme godt med. I krysningspunktet mellom de to ligger Silvio Rizzis Reeder, verdens beste iPhone-app for Google Reader-håndtering (Reeder finnes også for iPad, men den vet jeg ingenting om).

Reeder er enkel, men allikevel fleksibel og mulig å tilpasse til eget bruk. Brukergrensenitt er intuitivt. Du kan se liste over alle, uleste eller stjernemerkede artikler fra RSS-leseren. Artikkelvisningen er lettlest, og en kan fort gå videre i lista med navigasjosknapper i nedkant av tekstfeltet.

Services Panel over Evabras "Hva er det som gjør en lærer god?"

Knappen jeg kaller for ‘forward’ er kanskje det beste med hele app’en. Opp kommer en tilpasset meny¹ med de tjenestene jeg bruker mest. Google Sharing publiserer jeg som en egen feed i widget på bloggen, ting jeg skal dyplese senere sender jeg til Instapaper² og bokmerker jeg vil spare i Delicious sender jeg dit.

Sammen med Reeder og Delicious, er det altså Instapaper som holder orden på lesinga. Evernote holder orden på tanker, ideer, webclips og alt det andre kaoset, og alle dokumenter knyttet til jobb ligger i Dropbox (applenke) for deling mellom maskiner, og evt. på mail om det er noen som skal revidere. Og alle har selvfølgelig sin plass i Safari-menyen, og evt. programmer på den faste.

Og inntil Apple kommer med en skikkelig oppgradering av musikktjenesten sin, er WiMP en fast traver på hjemmeskjermen…

1. Innstillinger -> Reeder -> Services Panel
2. eller ReadItLater om du foretrekker den

Dropbox er ganske  enkelt et lite program som lager et område/en mappe på maskinen din, og sørger for å holde alt du legger i den mappa oppdatert mot ditt område på nettet, og på alle andre maskiner du installerer programmet. Jeg kan sitte hjemme opp mot sengetid og taste litt på et dokument jeg trenger dagen etterpå, lagre (stort sett legger jeg alt som er i prosess i dropbox’en) og så fort jeg logger på jobb-maskina¹, oppdateres den lokale mappa mi.

Mapper kan deles med andre brukere, uten at det påvirker egen følelse. På den måten kan teamet dele plandokumenter, og bytte på å dytte inn sine oppdateringer.

Og du kan sjekke ståa i dropbox-appen på din telefon² .

Om du går for gratisversjonen får du 2GB plass tilgjengelig fra hvorsomhelst i verden. Og benytter du deg av en av mine lenker, gir du meg samtidig 250MB ekstra gratisplass.

1. som er en helt ok windows-pc
2. link til appstore, men d’box støtter de fleste store telefonOSer

Vi er midt i webstrategiarbeidet på jobb om dagen. Min rolle¹ er dels som pedagog og representant for noen av flere interne stemmer, dels om “en som er på twitter”. Organisasjonens autodidakte web2.o’er. Ikke for det. Deler av utdanningen min er rettet mot pedagogisk bruk av ikt.

Først og fremst syns jeg dagens foredrag har vært relevante her jeg er nå, samtidig som jeg har blitt utfordret på enkelte ‘darlings’. Du veit, de som alle er tjent med at du selv avliver asap.

Ole Petter Nyhaug uttalte og bekreftet et par ting jeg har hatt føling på: 1) unge liker samme innhold som voksne 2) delingskultur gjør at facebook passerer google som trafikkleverandør til de kommersielle mediene² 3) nettet er med gps og geotagging i ferd med å bli hyperlokalt³ 4) og med facebook og rss-feeds svært “personlig”.

På spørsmål fra salen “hvordan tekst vil de unge lese?” satte trendforskeren prikken over i’en i et norsklærerhjerte; “Video er bedre tekst.” Sammensatte tekster trumfer, altså.

Deretter gikk det slag-i-slag: Norads Eivind Lund viste, både i form og innhold, hvor viktig den menneskelige faktoren er i nettarbeid⁴, Linda Strand Jacobsen leverte på oppgaven “Hvordan få Farmand-prisen”⁵ og nevnte Oddgeir Garnes argumenterte, både gjennom nåsituasjon og fremtidsvyer, for koblingen internett+håndholdt.

At Jens Pikenes, med bakgrunn fra det lysskye foretaget Penthouse Playboys, ledet festmiddag og prisutdeling løfttet på ingen måte det faglige nivået, men virket i desto større grad til at webforum dag 1 alt i alt ble en minneverdig greie.

Jeg er blid. Er det, sett i lys av at det finnes de som syns det var faglig fattig, bevis på min ignorans? Jeg tipper det, og har helt glemt hvilke darlings jeg skulle avlive før morgendagen.

1. som jeg oppfatter det
2. med fare for at jeg har misforstått
3. noe googles Oddgeir Garnes bekreftet rett etterpå
4. og hvordan du får gjennomslag for dine vurderinger i organisasjonslivet
5. useful/credible/efficient

Vurder Norskverkstedet som hjelpemiddel for aktivitet og samhandling mellom elevene. Trekk inn relevant pensumlitteratur¹.

Det er selvfølgelig en helt grei problemstilling, litt mindre vinklet mot web2.0 og de store samfunnsendringene enn jeg kanskje hadde ventet, men helt ok. Eget innlegg understøttes “selvfølgelig” av en liten presentasjon i prezi; ikke de store greiene, men noe for å holde strukturen.
Og apropos de gode hjelperne, eller verktøyene; tenkte jeg skulle smelle opp en liten liste over de mest praktiske og helt uvurderlige verktøyene jeg og vi har brukt i det siste for å holde studentproduktiviteten på topp. Om noen måneder er dette sikkert et “interessant tidsbilde på hvordan de gjorde ting den gang”. Here goes:

1. Adium (samlet IM for msn/googletalk/facebook/skype, snart også twitter)
2. GoogleDocs (timelister til studentjobb importert fra xl, samskriving av individuelle- og gruppeoppgaver)
3. Dropbox (lagring av alle filer som ikke går i nr 2: bildefiler, lydfiler osv.. )
4. Prezi (enkelt og intuitivt presentasjon- og tankekartprogram, i browsern)
5. GoogleReader (har man først en konto hos google, er veien kort videre. Reader holder styr på alle bloggene jeg tror jeg skal klare å holde øye med…
6. MS Word (sluttfase/feedback, layout og litteraturliste via EndNote)

Det er selvfølgelig litt flaut at MS Word er på lista. Open Office har bare ikke kommet til meg enda, og endel av undervisningen de tidligere årene har tilogmed rettet seg mot Word. Uansett. Helt generelt tror jeg dette er verktøy som svært mange vil ha nytte av. De er med meg i alt jeg gjør.

1. noe forkortet, selvsagt

Det er mange som benytter seg av gratiswikitjenesten WikiSpaces om dagen, og jeg har ikke noen store motforestillinger mot det; det funker, det er mange som bruker det, og derfor er det også lettere å få hjelp om noe skulle stoppe opp. Samtidig sitter jeg fortsatt med en følelse av at det alltid er bedre å ha full kontroll over filene selv³.

Det å sette opp en wiki på egenhånd er ikke veldig vanskelig; det stiller litt krav til filbehandling, og litt evne til å feilsøke. Som lektor Melby sier⁴ er at den første erfaringen vi vil gjøre oss, er at det er fort gjort å sette opp en wiki [...] Jeg er ganske enig, men for å kunne gå derfra til “som sagt, så gjort” kan det være greit å følge en liten punktliste.

Jeg vil i det følgende beskrive ett oppsett som muliggjør å prøvekjøre DokuWiki på din hjemmemaskin, og klargjøre den før den legges på ett sted som er tilgjengelig for elevene dine.

1. Gå til http://www.wampserver.com/, velg fanen “download”, og last ned siste versjon av Wamp. Kjør installasjonsprosessen som følger. Kort summert er dette et program som gjør at nettleseren oppfører seg som om den var på nettet når den leser filer som ligger i mappen c:\wamp\www
2. Gå til http://www.dokuwiki.org/, velg finn “download” litt ned på siden, og klikk. Pakk ut⁵, og legg filer og mapper fra dokuwiki over i c:\wamp\www
3. Åpne nettleseren din og skriv http://localhost i adressefeltet. Du vil nå være inne i DokuWiki, og alt er klart til å sette igang!

Beskrivelsen over er gyldig for maskiner som kjører en eller annen versjon av Windows. Sitter du på en Mac, bytter du bare ut wamp med mamp: http://www.mamp.info.

1. Rapporten er å finne her, i filbanken
2. vi kjører en presentasjon i Prezi
3. så sant det er teknisk mulig
4. uten at jeg påstår å vite noe om hvilken wiki hun snakker om
5. unzip

Og, ja: spørsmål i twitter merkes med hashtag #spørSolhjell.

Edit
Og, i en slags botshandling fordi jeg var litt kjapp på avtrekker’n istad, her er en rss-feed fra twitter med alle posteringer merket #spørSolhjell. Og kun spørsmål stilt fra 13.00hrs vil addresseres av ministeren:)

Lurer forresten på hva som skjedde på dagens go open? Et kjapt søkt i googlereader’n forteller meg ihvertfall at june og bård vegard hadde tenkt seg dit, og at et nytt snakkested ble lansert av fornyingsministeren. Trodde også june skulle dit, men har ikke sett noen tegn til det på kvittrekanalen… alas. Slipp fangene løs, det er vår.