ujevnheter
thomas røst stenerud

Med jevne mellomrom dukker variasjoner over diskusjonen gammelt vs. nytt opp. Ikke sjelden på formen fotografi; film eller digitalt ( som i Monocle issue 11/vol.02/march2008 ) eller avis; papir eller skjerm (som hos Ståle). En upresis samledikotomi: analogt eller digitalt?

* * *

Marc Prensky er blant annet kjent for sine tanker omkring Digital Natives & Digital Immigrants. Han påpeker en grunnleggende forskjell i kompetansen hos elever og lærere, en forskjell med bakgrunn i erfaring og oppvekstmiljø, en forskjell som kan medføre kommunikasjonssvikt elev-lærer om den siste ikke er seg kommunikasjonskløfta bevisst. Gunnar Liestøl er i Digital Kompetanse nr. 4 – 2006 nettopp det, og utvikler kløfta til å bli en fruktbar møteplass; ett sted hvor lærer og elev kan dele og erhverve kunnskap. Enda mer upresist om deltakerne i møtet: ung møter gammel?

* * *

“På hvilket språk drømmer du?” For ikke lenge siden fortalte min tospråklige svigerinne meg at hun var gjort svar skyldig på spørsmålet. Et svar skulle visstnok avgjøre hvilket språk hun behersket best. I mitt eget hode foregår det meste av det som kan kalles språklig aktivitet, med unntak av drømmer inspirert av Mannen uten navns beste fra 60-tallet, på norsk. Som barn av 80-tallet leser jeg aviser både på nett og på trykk, jeg har gjort opptak til både Kodakfilm og Canonbrikker, og jeg har skrevet lengre,mer eller mindre sammenhengende tekster for hånd og på tastatur. Men skal du plassere meg i Prenskys skjema mellom urbefolkning eller innflytter, er det ett spørsmål som bør kunne skille linser fra erter; “Thomas, hvordan noterer du handlelista di?”

Sometimes on a note, sometimes on my phone.

Dagens ITU-konferanse i Georg Sverdrups hus på UiO kunne på forhånd fremvise en imponerende deltagerliste. Minister Solhjell, danah boyd of berkeley og opptil flere av våre egne fremstående forskere (Brandtzæg/SINTEF IKT, Lund/UiO, Kløvstad+Hontvedt/UiO) klarte å si mye om hva som kjennetegner nettsamfunn og hvem som bruker dem, og i noen grad til hva. Web 2.0s “løfte” om deltagende brukere/produsenter fremfor konsumenter ser ikke helt ut til å holde mål; langt på vei ett mindretall er spesielt aktive på produsentsiden, kunne både fra Brandtzæg og Kløvstad+Hontvedt fortelle oss. Interessant som bakgrunnsinformasjon, uten tvil, men fra en pedagogs ståsted; ikke veldig matnyttig. Det var derimot dagens avsluttende foredragsholder, Neil Selwyn fra London Knowledge Lab. Samtidig som Selwyn åpenbart fant mye læringspotensial i sosiale nettverk (finne+vedlikeholde kontakter, finne likesinnede+dele idéer, dele+bygge kunnskap og bedrive “reflective learning”)*, la han ikke særlig skjul på at han fant det grunnleggende problematisk at noe så fritt og uformelt blir forsøkt adaptert inn i den formelle og institusjonaliserte skolen. Ihvertfall så lenge ikke lærere vet å skille mellom det som er private arenaer( evt for uformell læring), og det som er den formelle læringsarenaen. Det var omtrent det jeg rakk å få med meg før jeg fór i barnehagen. Så det så.