ujevnheter » open source

Ikkevold som alternativ

thomas — Wed, 07 Sep 2011 12:17:45 +0000

Jeg syns Julia Bacha har et svært viktig poeng i denne TED-talk’en: nettopp at kraften ligger hos de som ikke er direkt involvert i konflikten. Den tredje part. Å utløse den kraften og bruke den til å fremme eget syn er noe av rasjonalet som ligger bak det strategiske valget det er å velge ikkevold som tilnærming til en konflikt.

Jeg skrev litt om dette i Gandhi – politikermunken om Mahatma Gandhi og hans kobling mellom religion og politikk. Den ligger nå i tekstarkivet og jeg syns i samme slengen det kunne være moro å teste ut deling via e-bokformatet epub. I den forbindelse snakker mange varmt om programmet calibre som både funker på tvers av plattformer og er gratis/shareware, men jeg må innrømme at jeg syns det var enklere å åpne teksten i Pages og så eksportere til epub.

Ikkevold er et interessant tema. Gandhi er ofte den som tilskrives ikkevoldsbevegelsens oppstart. Både Gandhi og Dr. Martin Luther King, jr. lot seg inspirere¹ av Henry David Thoreau´s Civil Disobedience, en bok som åpner med mottoet “That government is best which governs least”.

Sitatet synliggjør en vesentlig tanke både i dagens amerikanske politiske klima, men også her hjemme hvor “overformynderiet” er et ofte brukt derogativ om politikere med mye/for mye styringsvilje. Gjerne sendt over bordet fra høyre mot venstre. Samtidig, og litt overrakende, kan en vel også anta at noen av initiativtagerne bak Planka har vært innom denne, selv om jeg vil anta at de mer identifiserer seg med venstresiden enn med høyresiden. Et felleskap fra høyre til venstre, altså.

Er du interessert er boka å finne gratis i de fleste tenkelige formater hos Project Gutenberg.

Og ja. Musikken i filmen til Julia er hentet fra Godspeed You Black Emperor!s ep Slow Riot For New Zero Kanada (iTunes-lenke).

citation needed, som det heter på wikipedia

Er Wikipedia + skolen = sant?

thomas — Thu, 10 Feb 2011 23:29:51 +0000

Elevene svermer til nettleksikonet Wikipedia. Som konsekvens må trolig lærebøkene skifte format

heter det i Rye, Austvik og Ryes kronikk i Dagbladet i dag¹. Trekløveret har fått mye godt med seg, som at vi like gjerne kan “unngå de prinsippielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket”. Samtidig er det ikke helt godt å skjønne hvor kronikkforfatterne vil hen når de avslutter med at

I møte med morgendagens utfordringer fortjener verken den gamle læreboka eller Wikipedia kunnskapshegemoni

Mener de at kunnskapshegemoniet må tilhøre den nye læreboka?

Om det er så at elevene alt for sjelden søker dypere i stoffet etter å ha lest seg opp på wikipedia, er det kanskje noe med deres kompetanse til kritisk lesning? Kanskje noe med deres forhold til oppslagsverket som noe som er hamret i stein?

Selv lærer jeg fortsatt å skrive ved å lese, og min lesing drar veksel på det jeg skriver. Og jeg kan fortsatt huske hvor overrasket jeg var første gang jeg redigerte en artikkel på Wikipedia, vel vitende om at medstudenter godt kunne finne på å ta det jeg skrev for god fisk.

Om vi er enige om at Wikipedia er kommet for å bli, og at elever, studenter og andre kunnskapshungrige kommer til å forholde seg til det i uoverskuelig fremtid, kan det hende at flere tidligere bør møte Wikipedia og wiki-teknologi og forholde seg til det kritisk som et verktøy til kunnskapsdeling og -bygging? Jeg tror det, og jeg har bittelitt empiri på at det kan funke. Sammen med tre medstudenter på HiO hadde jeg våren 2009 gleden av å bruke wiki i RLE-undervising i en 6. klasse². Det kokte!

Jeg er på ingen måte noen ekspert på forhold, men jeg sitter med en følelse av at sameksistens ofte medfører en utvikling hos begge parter. I så måte holder det neppe at lærebøkene skifter format. Mer sannsynlig er det vel at skolen må skifte format?

Guttorm også har oppdaget det: er du misfornøyd med innholdet, står du i Wikipedia fritt til å forbedre artikkelen. Just do it.

og på Universitetet i Agders sider, sjekk finpoke til “nett-tullingene”
rapporten vår, In Wiki Veritas, finnes under tekster

Fiks for skjermfeil

thomas — Mon, 23 Nov 2009 19:31:20 +0000

De gangene jeg har gjort forsøk med Ubuntu/Kubuntu/Xubuntu på ppc-maskiner fra Apple¹, har jeg slitt med at bare 2/3 av skjermen brukes; den høyre tredelen er svart, den nedre tredelen av skjermen looper toppen. 12″ er fra før av ikke alt for stort, så det er selvfølgelig irriterende. Med litt søking og hjelp fra flere foraer, har jeg kommet frem til at følgende prosedyre funker²:

åpne applications->tilbehør->terminal
skriv
```
sudo dpkg-reconfigure xserver-xorg
```
skriv
```
sudo nano /etc/X11/xorg.conf
```

kopier det følgende, som jeg fant på ubuntuforums, med ctrl³ -c

#PPC xorg.conf that works
# /etc/X11/xorg.conf (xorg X Window System server configuration file)
#
# This file was generated by dexconf, the Debian X Configuration tool, using
# values from the debconf database.
#
# Edit this file with caution, and see the /etc/X11/xorg.conf manual page.
# (Type "man /etc/X11/xorg.conf" at the shell prompt.)
#
# This file is automatically updated on xserver-xorg package upgrades *only*
# if it has not been modified since the last upgrade of the xserver-xorg
# package.
#
# If you have edited this file but would like it to be automatically updated
# again, run the following command:
# sudo dpkg-reconfigure -phigh xserver-xorg

Section "Files"
FontPath "/usr/share/X11/fonts/misc"
FontPath "/usr/share/X11/fonts/cyrillic"
FontPath "/usr/share/X11/fonts/100dpi/:unscaled"
FontPath "/usr/share/X11/fonts/75dpi/:unscaled"
FontPath "/usr/share/X11/fonts/Type1"
FontPath "/usr/share/X11/fonts/100dpi"
FontPath "/usr/share/X11/fonts/75dpi"
# path to defoma fonts
FontPath "/var/lib/defoma/x-ttcidfont-conf.d/dirs/TrueType"
EndSection

Section "Module"
Load "i2c"
Load "bitmap"
Load "ddc"
Load "dri"
Load "extmod"
Load "freetype"
Load "glx"
Load "int10"
Load "type1"
Load "vbe"
EndSection

Section "InputDevice"
Identifier "Generic Keyboard"
Driver "kbd"
Option "CoreKeyboard"
Option "XkbRules" "xorg"
Option "XkbModel" "pc104"
Option "XkbLayout" "us"
EndSection

Section "InputDevice"
Identifier "Configured Mouse"
Driver "mouse"
Option "CorePointer"
Option "Device" "/dev/input/mice"
Option "Protocol" "ExplorerPS/2"
Option "ZAxisMapping" "4 5"
Option "Emulate3Buttons" "true"
EndSection

Section "InputDevice"
Identifier "Synaptics Touchpad"
Driver "synaptics"
Option "SendCoreEvents" "true"
Option "Device" "/dev/psaux"
Option "Protocol" "auto-dev"
Option "HorizScrollDelta" "0"
EndSection

Section "InputDevice"
Driver "wacom"
Identifier "stylus"
Option "Device" "/dev/wacom" # Change to
# /dev/input/event
# for USB
Option "Type" "stylus"
Option "ForceDevice" "ISDV4" # Tablet PC ONLY
EndSection

Section "InputDevice"
Driver "wacom"
Identifier "eraser"
Option "Device" "/dev/wacom" # Change to
# /dev/input/event
# for USB
Option "Type" "eraser"
Option "ForceDevice" "ISDV4" # Tablet PC ONLY
EndSection

Section "InputDevice"
Driver "wacom"
Identifier "cursor"
Option "Device" "/dev/wacom" # Change to
# /dev/input/event
# for USB
Option "Type" "cursor"
Option "ForceDevice" "ISDV4" # Tablet PC ONLY
EndSection

Section "Device"
Identifier "ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x"
Driver "ati"
BusID "PCI:0:16:0"
Option "UseFBDev" "true"
EndSection

Section "Monitor"
Identifier "Generic Monitor"
Option "DPMS"
HorizSync 28-51
VertRefresh 43-60
EndSection

Section "Screen"
Identifier "Default Screen"
Device "ATI Technologies, Inc. Rage Mobility M3 AGP 2x"
Monitor "Generic Monitor"
DefaultDepth 16
SubSection "Display"
Depth 1
Modes "1024x768" "800x600" "640x480"
EndSubSection
SubSection "Display"
Depth 4
Modes "1024x768" "800x600" "640x480"
EndSubSection
SubSection "Display"
Depth 8
Modes "1024x768" "800x600" "640x480"
EndSubSection
SubSection "Display"
Depth 15
Modes "1024x768" "800x600" "640x480"
EndSubSection
SubSection "Display"
Depth 16
Modes "1024x768" "800x600" "640x480"
EndSubSection
# SubSection "Display"
# Depth 24
# Modes "1024x768" "800x600" "640x480"
# EndSubSection
EndSection

Section "ServerLayout"
Identifier "Default Layout"
Screen "Default Screen"
InputDevice "Generic Keyboard"
InputDevice "Configured Mouse"
InputDevice "stylus" "SendCoreEvents"
InputDevice "cursor" "SendCoreEvents"
InputDevice "eraser" "SendCoreEvents"
InputDevice "Synaptics Touchpad"
EndSection

Section "DRI"
Mode 0666
EndSection

lim inn i nano/terminalvinduet med shift-ctrl-v
lukk vinduet med ctrl-x og lagre på spørsmål med y.
kjør omstart på maskinen

Så er min erfaring at plassutnyttelsen blir langt mer effektiv. Og det er jo greit!

alltid den samme 12″ iBook G3 500mHz
testet i Xubuntu 9.10
med ctrl mener jeg ctrl

Ubuntu 9.10 Karmic Koala på iBook G3

thomas — Wed, 11 Nov 2009 15:13:37 +0000

For omtrent ett år siden gjorde jeg ett forsøk. Affeksjonsverdien var for stor til at den kunne avhendes, men den gamle hvite iBooken samlet stort sett støv. I løpet av noen hektiske sommeruker kom jeg meg igjennom diverse installasjonsprosesser; ikke alle like enkle for en datanovise, men definitivt innenfor den proksimale læringssonen. I fjor var det Ubuntu versjon 6.06 Dapper Drake og 8.04 Hardy Heron (?) som var ‘it’. Etter at installasjonen var oppe og gikk, og venner meldte behov for en lånelaptop, gjeninnsatte jeg OS X i iBookens indre, og tenkte ikke så mye mere på det. Før @forteller her i forrige uke meldte om at Ubuntu 9.10 Karmic Koala stod på dørstokken.
Karmic Koala er nå oppe og står, og iBooken, selv om den fint fungerte under OS X 10.4.11, har kanskje fått ett litt lengre liv. Den har ihvertfall gjort seg fortjent til min oppmerksomhet på ny.

In wiki veritas – om wiki i klasserommet

thomas — Sun, 19 Apr 2009 19:04:00 +0000

Like før helgen leverte vi, Annki, Irene, Kjell og jeg, vår hjemmegruppeeksamenprosjektoppgave om bruk av wiki i klasserommet (om noen vil friste lykken, kan alle drøyt 50 000 tegna leses her). Nå er det ingen av oss som påstår at vi har bedrevet rakettforskning, men noe har vi da lært. For egen del, og for interesserte, skal jeg prøve å summere hovedmomentene i rapporten vår her.

Oppdraget var å finne en egnet wiki-programvare og sette den opp og drifte den i et klasserom. Vårt ansvar var å ta hånd om det tekniske, det faglige var overlatt til klassens kontaktlærer. Wikien var aktiv fra midten av mars ( og er det sannsynligvis fortsatt ) men vil avsluttes frem mot sommeren. Hva vi fant, kan i hovedsak oppsumeres som så:

Bruk av wiki i klasserommet kan oppfylle alle LK06′s grunnleggende ferdigheter
I et land hvor nesten 90% av hustandene har pc med internett, kan wiki fylle en viktig rolle i skole-hjem-samarbeidet
Det stilles store krav til lærerens kompetanse for at arbeid med wiki skal være vellykket; læreren bør inneha en god sammensetning av faglig + pedagogisk + didaktisk innsikt, aka tpck, aka t-pack

* * *

Om pkt. 1: Som med så mange verktøy, er det viktig å merke seg at bruk av wiki på ingen måte automatisk oppfyller noensomhelst av læreplanens tanker om grunnleggende ferdigheter. Men, brukt på en hensiktsmessig måte kan det virke som wiki er ett verktøy som er spesielt godt til å dekke bredt. Grunnen til dette er at skriving i wiki stimulerer til og krever bruk av mange og til dels kompliserte lese- og skriveteknikker. Det er dels retorisk prosesskriving, dels kritisk lesing med vurdering og det er dels samarbeid.

Om pkt. 2: Alt står vel der fra før av. Ikke noe magisk ved det.

Om pkt. 3: Det høres ut som noe kunnskapsministeren kunne sagt i et engasjert øyeblikk, men så er det altså sant¹: læreren er den viktigste byggeklossen/ressursen/kunnskapsbanken((stryk det som ikke…)) i den norske skolen. Om læreren ikke vet hvorfor hun bruker wiki, eller hvordan alt det rare som skjer når vi samarbeider på nett skal behandles i klassefellesskapet, eller ikke kjenner fagområdet wikien har som fokus, ja, da er det like godt å la vær.

Ja, vi fant minst ett punkt til også; det er ikke så veldig lett å vite hvordan en skal evaluere arbeidet i wikien; som gruppe, hele klassen, individuelt, basert på antall tegn “klippet og limt”? Det vil selvfølgelig avhenge av hvilket trinn man jobber på, men det er noe en bør ha tenkt på på forhånd. Det hadde ikke vi.

såvidt vi kan skjønne

Adium 1.4 med støtte for twitter

thomas — Mon, 06 Apr 2009 09:02:56 +0000

Siden en gang godt før jul har Adium vært mitt førstevalg på IM-fronten. Her er jeg simultant pålogget for msn, googletalk og gacebook-chat. Bedre sent enn aldri, fant jeg også igår ut at det også finnes en plugin for å skype-chatte via Adium. Store deler av online-kommunikasjonen skulle da være samlet. Men vent litt! Hva med Twitter? Frykt ikke, for selv om dagens Adium bare er kommet til versjon 1.3.3, er ryktene om hva som kommer med v1.4 svært så løfterike. Bildene ligeså.

Adium osv.

thomas — Thu, 23 Oct 2008 10:07:34 +0000

Når en sitter fast i forrige generasjons kjøpe-operativsystem (OSX 10.4.11), og den medfølgende iChat kun tillater en å være pålogget en IM-tjeneste om gangen, kommer de gratis, åpne kildekode-programmene til sin rett; har det siste døgnet prøvekjørt både Fire (som har annonsert at det ikke kommer nyutviklinger) og Adium. Adium integrerer fantastisk bra med resten av plattformen, med samkjøring mellom adresseboka og og IM-programmet som en stor høydare. Det er også utrolig deilig at det er relativt enkelt å sortere kontakter uavhengig av om de kommer fra gtalk eller fra MSN Messenger. Hvem bryr seg om det liksom? På toppen av det hele lar tilkoblingen til Facebook en holde ett halvt øye med hvem som sitter på jobb uten å jobbe (evt. multitaske:)