En religiøs blasfemiker

Jeg husker Børre Knudsen bare som en mørk skygge på Dagsrevyen, noe de voksne fnøs av (gjorde dere ikke?).

Minerva setter et litt annet lys på hans minne.

Ytringsfriheten er kanskje demokratiets fremste kjerneverdi. Børre Knudsen testet ut hvor langt den verdien bar i praksis. Resultatet var ikke udelt flatterende for demokratiet.

via En religiøs blasfemiker, postet fra Reeder, fortsatt den beste RSS-leseren i universet..

V på fb om L

How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome

Det er tiden for å være bevist om egne brukerdata. Selv er jeg helt novise, og har egentlig ingen illusjoner om at mine tiltak er noe særlig til hinder for de som virkelig vil samle data om meg. Allikevel. Det er lov å prøve.

På jobb er det Windows som gjelder. Litt ubehagelig å ikke kunne sitte i den vakre og trygge Apple-bobla, men egentlig ganske ok å stikke nesa ut å kjenne på noe annet i blandt også. Som f.eks. Chrome, som jo er en ganske fin nettleser. Som lar deg sette DuckDuckGo, de lett paranoides søkemotor, som default. Techman har laget en fin liten bruksanvisning:

How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome

  1. Open Chrome and navigate to chrome://settings/searchEngines.
  2. Scroll down to «Other Search Engines» if you had to scroll down; I have many search engines added
  3. Type «DuckDuckGo» in the box for Add a new search engine
  4. Type «duckduckgo.com» in the box for Keyword
  5. Copy and paste https://duckduckgo.com/?q=%s into the URL with %s in place of query box
  6. Click off of the entry
  7. Click «Make Default» when you hover over the newly entered custom search engine. Chrome will automatically move DuckDuckGo up into the default search engines list. This list is also synced via Chrome sync.

 

 

After that, you should be set. Open a new tab by clicking the new tab button or pressing CTRL + T on your keyboard and make a test search. If your search comes through via DuckDuckGo, then you’re all set.

via How to set DuckDuckGo as your default search engine in Chrome and more — Techman’s World.

Sweet.

Dalai Lama kommer!

1398330444.jpg

Jeg forteller Ella at jeg kanskje skal møte Dalai Lama. Jeg forteller at han ikke har vært i landet sitt på lenge fordi et annet land kom med soldater og tok det fra ham og at han vil ha det tilbake.

Men han vil aldri slåss. Litt som Albert Åberg.

Ella sier: «Det er tøft, da!»

Hun tenker litt.

«Men da må han løpe fort? Jeg løper kjempe fort!»

Hun tenker enda litt til, og ser på kortet hun har hentet på rommet sitt.

«Du må fortelle ham at jeg har kortet hans. Kanskje han vil ha det igjen?»

Kanskje det, Ella.

Sa kinamannen

Mot slutten av omvisningen1, ved installasjonen der vi pleier å snakke om bakgrunnen for Nobels Fredspris, Alfred Nobels testamente, noen av fredsprisvinnerne og "Hva er fred?", åpner jeg for spørsmål.

Det er stille. De tenker litt. Så er det en fyr i grønn genser som tar ordet. Engelsken hans er litt haltende.

Han begynner med å si at han er fra Kina, og han har hørt om fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, men han er ikke sikker på om han forstår hvorfor fredsprisen gikk til ham? Akkurat hva hadde han gjort? Og om det ikke kunne tenkes at Lius plan var litt for drastisk? Så sa han det.

"I like stability and gradual change".

Kan skjønne det!

  1. må ha vært en gang tidlig i 2013 []

Men kom nå for Guds skyld til spørsmålet, da mann!

Dworkin_at_FrittOrd
I går var jeg på Fritt Ord og hadde gleden av å høre Anthony Dworkin fra London-tenketanken ECFR presentere de mest sentrale funn fra en rapport utarbeidet om konsekvensene av Edward Snowdens avsløringer på europeisk politikk. Det var en svært spennende presentasjon, ledet av #flinkeste Jon Wessel Aas, supplert av NUPIs Karsten Friis‘ opplysende kommentarer om Norges håndtering av avsløringene.

Og jeg kunne skrevet om de interessante forskjellene i hvordan Europeiske regjeringer har reagert, fra Tysklands nokså sterke reaksjoner på den ene siden til Storbritannias fravær av sånne og jeg kunne skrevet om hvordan den offentlie diskusjonen over hele Europa ikke har klart å skille mellom målrettet avlytting på den ene siden (tenk Merkels telefon) og bulk-innsamling av alles metadata på den andre, jeg kunne skrevet noe om de interessante drøftingene av begrepet "tillit", hvordan det ble den store måleenheten knyttet til reaksjonene over det hele, om hvordan Putins handlinger på Krim plutselig trakk fokuset vekk fra den manglende tilliten mellom EU-landene og USA og frembragte nye bevis på evig vennskap over Atlanteren, om hvordan EU gjerne gjør datahåndtering og personvern til en del av TTIP-forhandlingene mens medlemslandene gjerne holder de brysomme personverndebattene utenom, "økonomisk vekst og jobber er jo viktigst", jeg kunne skrevet noe om Friis’ gode poeng om hvor rart det egentlig er at da Dagbladet publiserte sin sak om avlytting av norske nummere stormet det en stund helt til E-sjef Grandhagen gikk ut offentlig og sa at "dette er ikke norske personer vi avlytter, det er bare noen afghanere, og vi gjør det for våre allierte", og da var alt liksom greit, og at Dworkin da istemte at det virkelig var et unikt øyeblikk i hele Snowden-sirkuset for det er ingen andre tilsvarende størrelser som har gått ut på den måten og faktisk avslørt hva slags mål en har hatt med sin overvåkning.

Men jeg har ikke lyst til å skrive om alt det interessante jeg hørte, for da Jon Wessel Aas skulle åpne for kommentarer og spørsmål fra rommet skjedde det som alt for ofte skjer når en samler en masse rimelig intelligente voksne menn i et rom: ingen klarte å formulere et spørsmål som la opp til noe annet enn at den spørsmålet ble rettet mot kunne si noe i retning av at "Mjo, jeg er langt på vei enig i ditt poeng." Intelligente mennesker som Bard Vegar Solhjell, Moderator Aas selv, Fredrik Heffermehl og flere til i rommet rakk opp hånden men viste seg ute av stand til å stille ekte spørsmål. Jeg ble så frustrert at jeg ikke klarte å formulere noe som helst før jeg måtte komme meg ut og i retning av jobb. På vei ut klarte jeg imidlertid å stille meg selv det spørsmålet jeg gjerne skulle stilt der inne om jeg hadde hatt hodet med meg:

Hi, my name is Thomas Røst Stenerud, I work as an educator at the Nobel Peace Center, and this question is directed to Mr. Dworkin:

In your opinion, has the Snowden revelations in any way changed the political discussion within the legislative institutions in Europe concerning European surveillance and perhaps especially the European Data Retention Directive?

Gad vite. Jeg ihvertfall fortsatt nysgjerrig!