⌘ thomasrost.no

Men kom nå for Guds skyld til spørsmålet, da mann!

Dworkin_at_FrittOrd
I går var jeg på Fritt Ord og hadde gleden av å høre Anthony Dworkin fra London-tenketanken ECFR presentere de mest sentrale funn fra en rapport utarbeidet om konsekvensene av Edward Snowdens avsløringer på europeisk politikk. Det var en svært spennende presentasjon, ledet av #flinkeste Jon Wessel Aas, supplert av NUPIs Karsten Friis‘ opplysende kommentarer om Norges håndtering av avsløringene.

Og jeg kunne skrevet om de interessante forskjellene i hvordan Europeiske regjeringer har reagert, fra Tysklands nokså sterke reaksjoner på den ene siden til Storbritannias fravær av sånne og jeg kunne skrevet om hvordan den offentlie diskusjonen over hele Europa ikke har klart å skille mellom målrettet avlytting på den ene siden (tenk Merkels telefon) og bulk-innsamling av alles metadata på den andre, jeg kunne skrevet noe om de interessante drøftingene av begrepet "tillit", hvordan det ble den store måleenheten knyttet til reaksjonene over det hele, om hvordan Putins handlinger på Krim plutselig trakk fokuset vekk fra den manglende tilliten mellom EU-landene og USA og frembragte nye bevis på evig vennskap over Atlanteren, om hvordan EU gjerne gjør datahåndtering og personvern til en del av TTIP-forhandlingene mens medlemslandene gjerne holder de brysomme personverndebattene utenom, "økonomisk vekst og jobber er jo viktigst", jeg kunne skrevet noe om Friis’ gode poeng om hvor rart det egentlig er at da Dagbladet publiserte sin sak om avlytting av norske nummere stormet det en stund helt til E-sjef Grandhagen gikk ut offentlig og sa at "dette er ikke norske personer vi avlytter, det er bare noen afghanere, og vi gjør det for våre allierte", og da var alt liksom greit, og at Dworkin da istemte at det virkelig var et unikt øyeblikk i hele Snowden-sirkuset for det er ingen andre tilsvarende størrelser som har gått ut på den måten og faktisk avslørt hva slags mål en har hatt med sin overvåkning.

Men jeg har ikke lyst til å skrive om alt det interessante jeg hørte, for da Jon Wessel Aas skulle åpne for kommentarer og spørsmål fra rommet skjedde det som alt for ofte skjer når en samler en masse rimelig intelligente voksne menn i et rom: ingen klarte å formulere et spørsmål som la opp til noe annet enn at den spørsmålet ble rettet mot kunne si noe i retning av at "Mjo, jeg er langt på vei enig i ditt poeng." Intelligente mennesker som Bard Vegar Solhjell, Moderator Aas selv, Fredrik Heffermehl og flere til i rommet rakk opp hånden men viste seg ute av stand til å stille ekte spørsmål. Jeg ble så frustrert at jeg ikke klarte å formulere noe som helst før jeg måtte komme meg ut og i retning av jobb. På vei ut klarte jeg imidlertid å stille meg selv det spørsmålet jeg gjerne skulle stilt der inne om jeg hadde hatt hodet med meg:

Hi, my name is Thomas Røst Stenerud, I work as an educator at the Nobel Peace Center, and this question is directed to Mr. Dworkin:

In your opinion, has the Snowden revelations in any way changed the political discussion within the legislative institutions in Europe concerning European surveillance and perhaps especially the European Data Retention Directive?

Gad vite. Jeg ihvertfall fortsatt nysgjerrig!

Dagen da vi står opp mot masseovervåkningen

Om en nå engang skal ha en blogg er dagen i dag en fornuftig dag å ta den i bruk. I dag markerer en drøss internettbrukere «The Day We Fight Back against mass surveillance», eller også «Dagen da vi står opp mot masseovervåkning».

Som det heter i pressemeldingen:

A broad coalition of activist groups, companies, and online platforms will hold a worldwide day of activism in opposition to the NSA’s mass spying regime on February 11th. Dubbed «The Day We Fight Back», the day of activism was announced on the eve of the anniversary of the tragic passing of activist and technologist Aaron Swartz. The protest is both in his honor and in celebration of the victory over the Stop Online Piracy Act two years ago this month, which he helped spur.

Bakgrunnen er altså internettaktivisten Aaron Swartz‘ tragiske selvmord i januar i fjor, et selvmord begått mens Swartz sto midt oppe i en rettsak hvor han lå an til å få flere år i fengsel og bøter i millionklassen for å ha lastet ned og distribuert akademiske artikler fra databasen JSTOR.

Men motivasjonen er også å finne i varsleren Edward Snowdens massive lekkasjer av etteretningsmateriale fra amerikanske NSA og britiske GCHQ og etteretningsorganisasjonenes uttalte mål om å bli «herre over internett», et mål som skal sikres bl.a. med hjelp av Microsoft, Apple, Google, Facebook, Dropbox og storstilt inngripen i datasettene disse leverandørene har på verdens befolkning, inkludert egne innbyggere1 .

Ting vi kan bidra med:

  1. Gå til TheDayWeFightBack.org (også fortsetter vi bare i sidens klingende engelsk:
  2. Sign up to indicate that you’ll participate and receive updates.
  3. Sign up to install widgets on websites encouraging its visitors to fight back against surveillance.
  4. Use the social media tools on the site to announce your participation.
  5. Develop memes, tools, websites, and do whatever else you can to participate — and encourage others to do the same.

Om du ønsker å lese mer om bakgrunnen for massemønstringen, og koblingen menneskerettigheter/overvåkning i det digitale samfunnet er International Principles on the Application of Human Rights to Communications Surveillance en god start!

  1. i følge Luke Hardings bok Snowden-filene fra 2014 []

Blokkér anrop
– den viktigste enkeltfunskjonen i iOS7?

Det er en funksjon i Apples nye mobiloperativsystem iOS7 som kaster lange skygger over de andre:

Blokkér.

Frem til igår måtte telefonen jailbrakes for å få til dette, men nå er det inkludert i telefonens ryggmarg.

Hvordan?

skjermdump av systeminnstillinger ios7Innstillinger -> telefon -> blokkert-> legg til… og velg adressekortet på de/den du ikke vil høre fra. Jeg har en kontakt jeg kaller for «Telefonterror Etc.vcf» (her som .zip) og hver gang noen ringer og skal selge meg noe eller spørre meg om noe eller noe sånt, legger jeg telefonnummeret til denne kontakten. Du kan godt laste ned min som et utgangspunkt, men jeg vet altså ikke hvor de forskjellige kommer fra.

Det gjenstår å se om telefonen oppdaterer blokkertlista når jeg legger nye til adressekortet, eller om det må gjøres som en egen operasjon.

Venstres 21 tiltak for grønn handling

Boligeieren:

  1. Gi skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig
  2. Gi støtte til plusshus av alle størrelser og frita omsetning av plusshus fra dokumentavgift
  3. Opprette et tilbud av energisjekk av boligen

Sjåføren:

  1. Beholde dagens avgifts-, moms- og bompengefritak for el- og hydrogenbiler
  2. Fjerne moms på leasing av nullutslippsbiler og batterier
  3. Opprette flere ladestasjoner for el-biler og opprette et hurtigladeprosjekt for strekningene mellom de store norske byene

Pendleren:

  1. Bygge en jernbane som er konkurransedyktig med bil og fly
  2. Bygge flere kollektivfelt
  3. Doble satsingen på sykkelveier, og bygge sykkelparkering ved kollektivknutepunkt

Bonden:

  1. Øke investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg, både industrielt og på gårder
  2. Gi Enova-støtte til ny bioenergiindustri
  3. Gi økt jordbruksfradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk landbruksproduksjon

Skattebetaleren:

  1. Redusere skatten på arbeid, og øke skatten på forurensing og miljøskadelig forbruk
  2. Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort
  3. Innføre en grønn flyskatt

Bedriftseieren:

  1. Øke støtteordningene og bruke Enova som aktør for å ta ut energisparingspotensialet i industrien og større utbyggingsprosjekter
  2. Øke investeringene i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling av næringslivet
  3. Gi støtte til industri som går inn i forpliktende avtaler om utslippskutt og teknologiutvikling

Matelskeren:

  1. Gi momsfritak for økologisk mat
  2. Innføre en merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferd, bærekraftighet eller andre etiske forbrukervalg
  3. Gi momsfritak for frukt og grønt

Vis oss din skolestart!

Utdanningsetaten snurrer igang skoleåret med en liten kampanje og konkurranse på Instagram.

Mandag er det klart for skolestart for Osloskolens elever. Vis oss din skolestart med #Osloskolen på Instagram. Det beste bildet vil bli premiert med en iPad mini.

Det er selvsagt kjempefint, men som Guro Skaltveit påpeker, en fin ting med store fallgruver. For har alle de delingshungrige tenkt over hva de deler av bilder av barn med hvem, hvordan osv?

Foreldrepensum for en bildefylt skolestart: Datatilsynets infosider om bilder av barn på nett!

Clay Shirky: How the Internet will (one day) transform government

I How the Internet will (one day) transform government peker Clay Shirky på de uutnyttede mulighetene som ligger i å koble noen av verktøyene som er utviklet av OpenSource-miljøet i demokratiets og lovskrivingens tjeneste. Det er en besnærende tanke.

Kan/skal/burde vi skrive ny grunnlov som Wiki?

Noen sitater:

The more ideas there are in circulation, the more ideas there are for any individual to disagree with. More media always means more arguing. (3:08)

The people experimenting with participation don’t have legislative power, and the people that have legislative power are not experimenting with participation. (16:26)

Transparency is openess in only one direction (16:42)

Gud i politikken ->

Det første Jahve gjorde i møtet med Moses på Sinai, var å avskaffe religionsfridomen. Andre gudar ville han ikkje vite av. Så avskaffa han ytringsfridomen. Utidig tale om seg sjølv ville han ikke høyre på.

Den guden Moses møtte på Sinai var ingen moderne demokrat.

fra Gud i politikken av Andreas Skartveit i Aftenposten. Les!

Om å snakke med demente

Familiens overhode:

Når jeg besøker de demente oppe på hjemmet så snakker jeg med de på en spesiell måte. Jeg sier ikke «Husker du at vi var og plukket bær i hagen din, Arne?», nei, jeg sier «Også har vi vært å plukket bær i hagen din, vet du, Arne» og da sier han «Ja, det har vi» og smiler liksom litt sånn lurt.

Håper noen snakker til meg på den måten når alt blir litt tåkelagt.

Barns kjemiske hverdag

NRK2 viste igår den skummelt gode dokumentaren Underkastelsen, om alle kjemikaliene1 som flyter rundt og hva forskere kanskje tror at det kan gjøre med oss. Og særlig de minste av oss.

En kan bli stressa av mindre. En ønsker jo ikke utsette fremtidshåpene for noe skadelig, hverken traumatiserende oversbeskyttelse eller kjemibad med sterilitet til følge. Hva gjør en stakkars forelder (og/eller pedagog)?

Jo. Laster ned og nileser brosjyren Barns kjemiske hverdag – tips og råd til småbarnsforeldre osv.. Det gir kanskje ikke umiddelbar effekt, men det gir litt rom for kunnskapsbasert handling.

Herfra ryker f.eks. et par gymmatter det har vært veldig godt å ligge og å krabbe på…

  1. ftalater, fluorider, sprøytemidler, hormoner, medisiner osv. []