Stortingsmelding 11 ute.

Da det altså her. St. meld. 11 (2008-2009) – Læreren Rollen og utdanningen, dokumentet som forteller oss hvordan regjeringen ønsker å utvikle lærerutdanningen i fremtiden for å imøtekomme de utfordringene skolen står midt oppe i, og ovenfor.

I pressemeldingen legges det bl.a. vekt på at regjeringen setter inn tiltak for å gjøre noe med praksissjokket mange nyutdannede lærere føler når de kommer ut i skolen, og at dette er et tiltak som settes inn for å redusere antallet nyutdannede lærere som slutter i skolen. Veiledning av nyutdannede lærere (mentorordninger) er et fremragende tiltak for å stimulere til delingskultur i skoleverket. Dette er selvfølgelig noe det må settes av ressurser til. Det føles allikevel viktig at en mentorordning ikke måles utfra hvor mange lærere (nyutdannede) en kan få fra å slutte, men utfra andre kvalitative kriterier.

At noen, etter endt utdanning, skulle finne det for godt å velge seg ett annet levebrød er ikke i seg selv et problem. Det er hvor mange en står tilbake med som er det vesentlige.

Nyere: Det heter seg at lærerutdanningen skal bli «tøffere», lærerne skal m.a.o gjennom en utdanning som gjør dem mer kompetente. Det kan se ut som om regjeringen legger argumenter i munnen på de/vi som vil heve lærerlønningene?

…en ping til Bloggurat

  • Bare en kort kommentar etter å ha lest posten din (men ikke Stortingsmeldingen…)

    Min erfaring etter fire år på skolebenken i Volda og seks måneder som lærer er vel den at det er alt for lite praksis i utdanningsperioden. Sosionom/barnevernstudentar forsvant hele semestere i praksis, mens vi allmennlærerstudenter måtte slite oss gjennom hele tre uker med praksis.

    Det er ikke mye skole/hjem-kontakt man har i løpet av tre uker, og kanskje spesielt ikke siden hjemmene vet at det er studenter som «styrer» skolen i denne perioden. Elevene oppfører seg (vil jeg tro) også litt bedre med studenter til stede.

    Praksissjokket blir jo da ganske ekstremt når man med ett må håndtere ~30 elever, deres foreldre, trøbbel disse elevene havner i friminuttene og at en i tillegg skal prøve å snike inn litt kunnskap i hodet på disse håpefulle.

    Jeg tviler vel egentlig ganske sterkt på at lærere fra ny lærerutdanning med ett år ekstra på skolebenken skal være Messias for skoleverket. Men for all del…prove me wrong!

  • Det ekstra året på skolebenken blir det foreløpig ikke noe av, så der er du helt på nett med regjeringen. Ett år med mentorvirksomhet, avhengig av hvordan det organiseres, kan jo gjøre noe med det nevnte praksissjokket (plutselig er det jo ett helt år med praksis:). Samtidig er jeg til dels enig med Kjell, kanskje uten den strenge tonen, i at praksissjokket ikke er et fenomen kun lærere strir med. Kan se for meg at yrkesmilitære opplever noe som ligner?